» Om prosjektet
» Utstilling
» Presse
Studerende ved Westerdals School of Communication har laget 15 scenarier for hvordan Oslo kan se ut i 2050.
Bla deg rundt, enten via scenariene eller etter alfabetisk rekkefølge, og se hvordan seksti tekst 1 og art direction 1 studenter har sett for seg Oslos framtid.
www: olem
» Åtti prosent Oslo
» Teknotopia
» Kunnskap, miljø og effektivitet
» City of Appereance
» Forskningsbyen
» Det nyliberalistiske Norge
» Økotekno
» Økokollektivisme
» Kraftstaden
» Sunn og frisk
» Oslo er død - lenge leve Christiania
» Oslo - Det Lille Eplet
» Den lille storbyen
» FuturePerfekt
» Terra-Tech
TXT:
Andreas Eide (06andeid@mail.westerdals.no)
Martin Henriksen (06marhen@mail.westerdals.no)
AD:
Are Sundnes (06aresun@mail.westerdals.no)
Atle Richter Schie (06atlsch@mail.westerdals.no)
Året er 2050.
Vi står ved et veiskille i Oslos betydningsfulle historie. Terrorangrepet, 14. juli 2036, har resultert i strengere kontroller og en mer liberal overvåkningspolicy. En ny æra er i ferd med å dannes – Oslo post 14/7. Hovedstaden døpes om til Christiania.
Christiania er blitt en av Nord-Europas mest betydelige handelsmetropoler, med et rikt og pulserende næringsliv – kommersialismen er meget synlig i bybildet. Globaliseringen har ført til et friere og mer konkurranseutsatt marked. Det politiske Norge i 2050 er sterkt polarisert, og nordmenn betaler med euro – trass i det faktum at vi fortsatt står utenfor EU. Klimaendringene har gjort Christiania til en mer miljøvennlig by, hvor det blant annet satses stort på kildesortering og kollektivtransport.
Innbyggertallet i hovedstaden vår har nådd milliongrensen i 2050. Folk bor tettere, på færre kvadratmeter og i flere etasjer enn noen gang tidligere. Klasseskillet har økt, selv om den generelle Christiania-beboer har mer penger mellom hendene enn i dag. I områdene rundt sentrum og Bjørvika bor folk med generell høy inntekt, mens østkantbydelene er tradisjonelle arbeiderklassestrøk for innbyggere med lavere inntekter.
Ellers i det multikulturelle Christiania lever de fleste svært helseorientert. Det er vanlig å spise genmodifisert mat, og man er særdeles opptatt av begreper rundt livsstil og velvære. Vi skifter partner enda hyppigere enn før, og hverdagen i hjemmet er blitt mer digitalisert og maskinstyrt.

Prevensjonspille for menn.

Slang/kultord skapt av Coca Cola Company, gjennom lanseringen av Croxy Cola – for the croxy lifestyle, keep it croxy! Et adjektiv med ubestemt betydning. Eksempler: 1. Det var en croxy bil. 2. Jeg var på fest i går og føler meg skikkelig croxy i dag. 3. som utbrudd: Ja, croxy! Se: sjargongbranding.
Betegnelse på produktplassering og markedsføring gjennom sosial lingo og hverdagslig prat, gjerne i form av mote/slangord. Se: Croxy.

Teknikk hvor DNA røper informasjon og personlige data. Brukes i overvåkningssammenheng.

Brikke integrert i håndleddet som kan projisere multimediale bilder og online-tjenester på underarmen. Hverdagslig betegnelse: mediatattis.

Psykiatrisk diagnose på individer som er overbeviste om at de er kjendiser.

Genmodifisert bananfrukt med forskjellige fruktsmaksvarianter. Er kostholdsregulert, inneholder flere næringsstoffer og har høyere holdbarhetsdato enn vanlig frukt.

Forbedret utgave av Googles satellittbilde-tjeneste, med livebilder og forbedret zoom.

Nettbasert tjeneste som automatisk lager en oversikt over livet ditt. Med seg selv i sentrum har man rask og enkel tilgang på alt du måtte ønske, om det er musikk, bilder, handlelister eller jobb.

HIV-vaksine utviklet av genmodifisert mais. Oppkalt etter Mayaindianerne og deres dyrking av Maisguden.

Øyenlinse som kan projisere multimediale bilder og online-tjenester.

Parabol som sender ut mikrobølger for å paralysere store folkemengder. Brukes først og fremst av militæret og politiet i sikkerhetssammenheng.

Nanomedisin i form av mikroskopiske roboter som injekseres i blodomløpet og fjerner farlige bakterier og virus.

Kvinnelig robot skapt for å stimulere seksuelt. AnnaDroid-serien kommer i ulike hudfarger og tilfredstiller alle forskjellige preferanser man måtte ha. Finnes også i mannlig utgave; ManDroid.

Politisk bevegelse som kjemper for moralsk tøylesløshet og menneskets totale valgfrihet som samfunnsborgere. Deler ellers de tradisjonelle liberalistenes syn på økonomi og politisk struktur – folkelig selvstyre.

Husholdningsmaskin som både vasker, tørker og stryker tøyet. Hverdagslig betegnelse: ungkarsmaskinen.

Elektrisk visp som pisker raskt ved hjelp av høyfrekvente lydbølger.

Robot i kjæledyr-versjon, blant annet utviklet med hensyn til allergikere.

Vindresistent paraply som ikke vrenger seg.

Kommunikasjonsteknologi som oversetter språk via telefonen

Magnetiske brett som fungerer som fremkomstmiddel i byen.

Miljøvennlig energiteknologi som går ut på å oppbevare CO2 under havbunnen og redusere utslipp ved utvinning ved utvinning av olje og gass.

Dataskjerm som kan brettes ut og bli større. Gjør det mulig å arrangere skjermformasjonen etter behov.

Robotstyrt hjelpepleier.

Hjelperobot som utfører praktiske tjenester og daglige gjøremål.

Japanskprodusert krigsrobot som opererer på bakkeplan og har menneskelige trekk.

Slanguttrykk for verbet å smiske, særlig brukt i arbeids- og forretningssammenheng. Eksempel: 1. Vidar ga sjefen bruntunga før personalmøtet. 2. Martin var ute med bruntunga på Kunstnernes Hus.

Betegnelse på gamle mennesker som har utsatt kroppen sin for piercinger og tatoveringer i ungdommen

Kartet viser gjennomsnittlig inntekt per innbygger i de forskjellige bydelene.

Betegnelse på utsagn fra tidligere statsminister Trond Giske, etter Norges historiske medaljesanking under Olympiske Leker i Oslo 2018. ”Det er typisk norsk å være best”.

Elektrodestimulator som festes i bakhodet. Påvirker sentralnervesystemet og gir en form for rus. Slangverb: Kjøre litt gaba. Gaba-avhengig: gabageezer.

Betegnelse på en person som mener at visse kulturer er overlegne eller underlegne.

Betegnelse på en person med vennlig innstilt holdning til det flerkulturelle samfunn og som likestiller de ulike nasjonalkulturene.

Kulturell epoke som oppblomstret som en kontrast til tidsklemma og den materielle kommersialismen.